Deloppgave 3: Grunnloven

Grunnloven

3.1 Hva er aktuelle søkeord for gruppens tema?

• List opp søkeord på norsk og engelsk med synonymer

• Grunnloven
• Eidsvoll
• 1814
• Johan Mattåæus Buschmann
• 17. mai
• Frigjøringsdagen
• Unionsoppløsningen
• Constitution
• 1814 Norway

• 17. mai  grunnlovsdagen

Hvor er det hensiktsmessig å lete etter informasjon?
- For å finne god informasjon, kan vi bruke biblioteket, internett (store norske leksikon, wikipedia osv.) Vi kan også oppsøke en foreleser på universitetet som har historie.

Hva slags informasjon/kilder trenger dere?
Vi kan bruke historiske kilder som historie bøker og leksikon. 

3.1 Hva er aktuelle søkeord for gruppens tema? List opp søkeord på norsk og engelsk med synonymer:
- Grunnloven 

- Eidsvoll 

- 1814 

- Johan Matthæus Buschmann 

- 17. mai 

- Frigjøringsdagen 

- Unionsoppløsningen 

- Constitution 

- 1814 Norway 

- 17. mai grunnlovsdagen

 

Hvor er det hensiktsmessig å lete etter informasjon?
- For å finne god informasjon kan vi bruke biblioteket, internett (Store Norske Leksikon, Wikipedia osv.) Vi kan også oppsøke en foreleser på universitetet som har kunnskap om emnet. Det er et alternativ å søke etter informasjon på engelsk, men ettersom emnet handler om en av grunnsteinene i norsk historie, vil det være best å finne informasjon på norsk. Hva slags informasjon/kilder trenger dere? - Vi kan bruke først og fremst historiske kilder som historiebøker og leksikon. Og som tidligere nevnt; eksperter. Om det skulle dukke opp alternative muligheter, kan vi utforske dem. 

Vurder informasjonen dere finner kildekritisk (TONE)
T  Troverdighet
O  Objektivitet
N  Nøyaktighet
E  Egnethet

 

Troverdighet – alt som står der virker riktig i forhold til hva vi kan fra før av. Forfatteren av artikkelen, Jon Gisle, er ifølge Store Norske Leksikons minibiografi advokat, redaktør for første utgave av Store Norske Leksikon og har tidligere vært dommer, bare for å nevne noe. Denne mannen virker å sette pris på sannhet, kunnskap, skrivekunst og ser ut til å være veldig kvalifisert til å skrive en artikkel av historisk verdi.

Objektivitet – Minibiografien sier at Jon Gisle «har tidligere vært dommer og nestleder i Arbeidsretten» (Gisle, 2014) rettshistorie og rettsvesenet av yrke. Det er nærmest unødvendig å nevne at man i slike yrker bør i høyeste grad være objektiv.

Nøyaktighet – Store Norske Leksikon oppgir hvor mange ganger teksten har blitt oppdatert. I dette tilfelle har teksten blitt revidert 32 ganger. Store Norske Leksikons informasjon gir også muligheten til å se når hver av disse revisjonene har blitt gjort med dato; denne artikkelen har blitt forandret hele fire ganger bare i år, seinest 7. februar 2014. Artikkelen oppsummerer Grunnloven godt med sju forskjellige kategoriserte undertemaer (Grunnlovens tilblivelse, idégrunnlag, bestemmelser om lovgivning, osv.), og består av 1573 ord. Om vi fortsatt ikke skulle finne det vi måtte leite etter, har Store Norske Leksikon også lenket til anbefalt stoff om temaet.

Egnethet – Dette er veldig relevant stoff til vårt formål. Språket er godt, og teksten bruker presise og veldig beskrivende ord i korte, forståelige setninger, som man jo forventer av et leksikon.

Kilder:

Gisle, J. (2014). Grunnloven. Store Norske Leksikon. Hentet fra: http://snl.no/Grunnloven, 03.03.2014

Deloppgave 2

2.1 Oppslagsverk og kildekritikk

• Hva er forskjellen på Wikipedia og Store Norske Leksikon?

Forskjellen mellom Wikipedia og Store Norske Leksikon, er at Wikipedia er åpen informasjonsside, der hvem som helts kan laste opp informasjon og publisere det. Mens Store Norske Leksikon er skrevet av professorer og akademikere innen fagområdet.

Wikipedia utelukker ikke at det kan være akademiske fagfolk som bidrar med informasjon, men det gir ingen garanti. Den engelske versjonen oppgir mer kilder, mer informasjon og oppgir mer referanser enn den norske versjonen.

Selv om Wikipedia er et åpent leksikon så gir det visse krav og ansvar til sine brukere. En er selv ansvarlig for å ikke begå plagiat og å følge andre lover om en velger å redigere en artikkel på Wikipedia. En bør ikke alltid ta informasjonen på Wikipedia for god fisk, men en kan gjerne bruke det for å oppnå ønsket informasjon. Om en trenger å referere til noe av informasjonen, kan en ofte finne kilder som er oppgitt i den bestemte artikkelen for å verifisere troverdigheten til informasjonen. (terms of use, 2012)

Store Norske Leksikon har håndplukket sine fagansvarlige på grunnlag av bakgrunn innen feltet. På de fleste fagområder betyr det høyere utdannelse og erfaring fra forskning og undervisning.(Fagansvar, u.å) Dette gir informasjonen som er oppgitt troverdighet.

• Sammenlign oppslag på ordet "utilitarisme" på Wikipedia og Store norske leksikon. Hva er hovedforskjellene?

Hovedforskjellen på oppslagsordet «utilitarisme» fra Wikipedia og Store Norske Leksikon (SNL), er at SNL oppgir forfatteren for hvem som har skrevet artikkelen og de drøfter og går mer ned i dybden. Det er brukt mer fagord, som igjen linker til hva definisjonen av fagordene er. Mens Wikipedia drøfter ikke svakheter og går ikke ned i dybden.

2.2 Søkestrategier

• Hva er aktuelle søketermer i følgende problemstilling: hvilke effekter har kjønnskvotering i norske bedrifter?

Aktuelle søketermer for denne problemstillingen kan være:

• Effekt
• Kjønnskvotering
• Kjønn
• kvotering
• Norske bedrifter 
  
  Hva er aktuelle synonymer?

• Effekt  virkning
• Kjønnskvotering  Kjønnsfordeling
• Kjønn  kvinner
• Kvotering  dele
• Norske bedrifter  Norske arbeidsplasser
  
  

Hvor vil det være mest fordelaktig å lete etter informasjon?

Om en ønsker å finne informasjon om kjønnskvotering i norske bedrifter kan en bruke Birgitte Kleivsett sin fremstilling av de forskjellige søkestrategiene. Hvor google er "roteloftet" en går til for å finne enkelte fragmenter om emnet, Oria er "stuen" hvor en kan finne mer samlet og spesifikk informasjon, og artikkeldatabaser er "kjelleren" hvor en går til kilden og finner enkelte artikler som kan nevne noe om emnet. I dette tilfellet ville det være mest gunstig å begynne med Oria for å finne det en ønsker. Om en så skulle bestemme seg for at det man eventuelt finner ikke holder mål, så kan en gå videre til google og forsøke et par søketeknikker rettet mot emnets relevans. scholar.google.no kan være til god hjelp i dette tilfellet. Om en etter google fortsatt ikke er tilfreds kan man sjekke om man finner noe interessant i artikkeldatabaser.

 

2.3 Opphavsrett

Finn et bilde som kan legges ut på bloggen. Oppgi hvor bildet er funnet og hvilke problemstillinger som må tas hensyn til når bilder legges ut på nett.

(Glass vector button with big tipper transport, 2012)

Problemstillinger man må ta hensyn til når man legger bilder ut på nett;

• Er det flere personer på bilde, må man spørre personen om lov, før man legger ut bilde.
• Er det et verk avbildet i bakgrunnen, må man spørre om tillatelse før man bruker bildet.
• Skal man bruke et allerede eksisterende bilde, må man forsikre seg om at du har tillatelse. Dette er mulig ved å bruke nettsider tilbyr bilder som ikke behøver forespørsel før bruk, spørre «skaperen» bak et bilde om tillatelse eller forsikre seg om at rettigheten er utløpt.
• Åndsverk er vernet i 70 år etter opphavsmannens død – fotografiske bilder er vernet i 15 år etter fotografens død eller 50 år etter fotografiet ble tatt.

Litteraturliste

Terms of use, (2012). Wikipedia, hentet fra

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Fagansvar, (u.å.) Store norske leksikon, hentet fra

http://meta.snl.no/Fagansvar

Glass vector button with big tipper transport (bilde), (2012)

http://www.colourbox.com/vector/glass-vector-button-with-big-tipper-transport-vector-4583017

Deloppgave 1: "Når metodekunnskapene svikter"

Definisjon av begrepet "informasjonskompetanse":
En informasjonskompetent person har kunnskap om å finne informasjon til riktig anledning og vet hvordan man bruker denne informasjonen på forsvarlig vis. (Moseid & Redse, 2014)(Informasjonskompetanse, 2014)Er informasjonskompetanse viktig for studenter?
Studenter som har lite eller ingen informasjonskompetanse risikerer å spre feil informasjon, tape på det i skole- og arbeidsliv og anta at deres metode er korrekt når den ikke er det. (Moseid & Redse, 2014)
Ikke bare går dette utover studentene selv, men også andre - formidler studenten feilinformasjon i enten sosiale medier til journalistikkyrke, vil andre mennesker ta dette for god jord og tro på feilinformasjonen som er gitt, og muligens gi enda flere tolkninger basert på en i utgangspunktet feiltolkning som gir seg ut for å være korrekt. (Elvestad & Aalberg, 2007)

Litteraturliste 

Elvestad, E., & Aalberg, T. (2007). Når metodekunnskapene svikter. Hentet fra http://www.idunn.no/ts/nmt/2007/02/nar_metodekunnskapene_svikter

Moseid, T. E., & Redse, T. (2014). SNL.no. Hentet 2014 fra
http://snl.no/informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse, (2014). Wikipedia Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Hvem er vi ?

Hei, dette er vår superkule skoleblogg!

Vi er:

Emma

Line

Vetle

Espen 

Eline

:)